Oljefondets portefølje per 30. juni 2026

1. Hele fondet: aktivafordeling

Statens pensjonsfond utland var verdt 22 683 milliarder kroner 30. juni 2026. Beholdningsfilene kan ikke gi dette tallet, fordi de utelater kontanter, derivater, uoppgjorte handler, utsatt skatt og forvaltningsgodtgjøring. Oversikten over hele fondet bygger derfor på rapporten, og nevneren for andelene er fondets verdi.

2. Avstemming: filene mot rapporten

Summene i filene skal ikke tvinges lik rapporten, fordi kildene har ulikt omfang. Aksje- og rentefilene ligger nærmest notene 5.1 og 5.2 (virkelig verdi av verdipapirene), ikke tabell 1 (aktivaklassen inkludert kontanter og derivater). Eiendomsfilen er lik balanselinjen på øret. Infrastrukturfilen ligger nær balanselinjen, mens tabell 9 i tillegg inneholder 21 milliarder i kontanter som ennå ikke er sendt til datterselskapene.

Summen av de fire filene er mrd. kr mot investeringsporteføljen 22 695. Differansen skyldes i hovedsak at rentefilen viser brutto obligasjoner, mens aktivaklassen renter er netto etter innlån med sikkerhetsstillelse og kontanter. Dette er en tolkning; NBIM forklarer ikke forskjellen i filene. Implisitt USD/NOK-kurs i filene: (beregnet av oss, ikke oppgitt av NBIM).

3. Aksjer: geografi

USA er alene av aksjefilen, og Nord-Amerika . Rapportens tabell 9.1 oppgir 52,9 prosent for USA; forskjellen skyldes trolig at rapportens nevner inkluderer kontanter og derivater. Filen fordeler selskaper på 54 land og sju geografiske regioner, men skiller ikke ut fremvoksende markeder slik tabell 4 gjør. Landet er NBIMs tilordning, ikke selskapenes inntekts- eller valutaeksponering: selskaper ( av verdien) er registrert i et annet land enn «Country», for eksempel kinesiske selskaper registrert på Caymanøyene.

4. Aksjer: sektorer

Teknologi er av aksjefilen, foran finans og industri. Sektorandelene beregnet fra filen avviker under 0,2 prosentpoeng fra rapportens tabell 5, og beløpene ligger 0,2–1,4 prosent under note 5.1, som inkluderer opptjent utbytte. Filen og rapporten bruker altså samme sektorinndeling. Avkastningskolonnen er rapportens tall for første halvår 2026; et beholdningsuttrekk viser ikke avkastning.

5. Aksjer: største beholdninger og konsentrasjon

De ti største selskapene utgjør av aksjefilen, og av dem er teknologiselskaper. Halvparten av verdien ligger i de største selskapene, mens de beholdningene under 100 millioner kroner til sammen bare er . Herfindahl-indeksen er , som tilsvarer et «effektivt antall» på like store beholdninger. Fondet eier i snitt av selskapene (verdivektet), høyest i ; selskaper har eierandel over 5 prosent.

6. Søkbar aksjetabell med filtre

Tabellen inneholder alle radene i aksjefilen. Sammendraget oppgir utvalgets andel av både aksjefilen og fondets verdi. Grafene i kapittel 3–5 viser alltid hele aksjefilen og påvirkes ikke av filtrene.

7. Renteinvesteringer

Rentefilen viser samlet markedsverdi per utsteder, uten enkeltobligasjoner, løpetid eller kupong. Den amerikanske staten er av filen, og de fem største statsutstederne er USA, Japan, Storbritannia, Tyskland og Singapore. Rapporten bekrefter USA, Japan og Tyskland som de tre største. Kategoriene i filen kan ikke oversettes direkte til rapportens tabell 6, fordi mange stater har kombinerte typer på én rad, og fordi filen gir land, ikke valuta.

8. Unotert eiendom

Filen gir én rad per eiendom, men verdien er landets totalverdi gjentatt på hver rad. Verdi per eiendom, sektor eller partnerskap finnes ikke, så sektorfordelingen kan bare telles i antall. USA, Storbritannia og Frankrike utgjør 84 prosent av verdien. Ifølge rapporten er unotert eiendom 60 prosent av eiendomsstrategien; resten er børsnotert eiendom, som ligger i aksjefilen.

9. Unotert infrastruktur for fornybar energi

Porteføljen består av vindparker, solparker, ett nettselskap og tre fondsinvesteringer. Tyskland er største land. Filens sum er lik balanselinjen, mens rapportens tabell 9 (104 445 millioner) også teller 21 milliarder i kontanter som ikke er investert ennå.

10. Avkastning: kildedokumentert historikk

Beholdningsfilene inneholder ingen avkastning. Tallene her er NBIMs egne månedstall. Første halvår 2026 satt sammen av månedstallene gir i valutakurven, nøyaktig som tabell 2, men bare målt i kroner, fordi kronen styrket seg.

11. Fem sentrale funn

Observasjon = kan leses direkte ut av filene eller rapporten. Tolkning = vår vurdering.

1. ObservasjonFondet er et aksjefond med rentebein. Aksjer er 72,1 prosent av verdien, renter 25,8, og unotert eiendom og infrastruktur til sammen 2,1 prosent (tabell 1).
2. ObservasjonUSA dominerer. Amerikanske selskaper er av aksjefilen, den amerikanske staten av rentefilen og USA av unotert eiendom.
3. ObservasjonTeknologi driver både størrelse og avkastning. Sektoren er av aksjefilen, åtte av de ti største selskapene er teknologi, og sektoren ga 25,3 prosent avkastning i første halvår (tabell 5).
4. ObservasjonBred, men topptung. selskaper i 54 land, men selskaper dekker halve verdien, og NVIDIA alene er .
5. TolkningFilene er verdipapirbeholdninger, ikke fondsregnskap. Aksje- og rentefilene stemmer på 0,2–0,4 prosent med notene 5.1 og 5.2, men ikke med tabell 1. Vi tolker det som at kontanter, derivater og periodiseringer er utelatt; NBIM dokumenterer ikke dette i filene.

12. Tre risikobetraktninger

1. TolkningKonsentrasjonsrisiko i amerikansk teknologi. Ti selskaper, hvorav åtte i teknologi og seks i USA, er en femdel av aksjeporteføljen. Et effektivt antall på viser at diversifiseringen er langt lavere enn antallet selskaper antyder. Forbeholdet er at fondet følger referanseindeksen tett (relativ volatilitet 0,38–0,62 prosentpoeng, tabell 10); konsentrasjonen speiler indeksen, og avvik fra den ville vært aktiv risiko.
2. TolkningValutarisiko måles ikke av landkolonnen. Første halvår viste kroneeffekten −427 milliarder: 9,4 prosent avkastning i valutakurv ble 6,2 prosent i kroner. Landtilordningen i filene sier ikke hvor selskapene har inntektene sine (Cayman-registrerte kinesiske selskaper, ASML eller Nestlé selger globalt), så andelen «USA» er ikke lik dollarrisiko. Rapporten måler derfor avkastningen primært i valutakurven, ikke i kroner (side 1).
3. TolkningRente- og motpartsrisiko ligger i statspapirer og utlån. Statsutstedere er om lag 60 prosent av rentefilen, med USA som 34 prosent. Balansen viser 1 373 milliarder i utlånte aksjer og 1 173 milliarder i utlånte obligasjoner; slike utlån gir inntekter, men også motpartsrisiko som filene ikke viser. Renteporteføljens løpetid og kredittkvalitet kan ikke leses ut av filen, bare av note 9.4.

13. Sentrale begreper

Markedsverdi

Det beholdningen kunne vært solgt for på rapporteringsdatoen. Rapporten bruker «virkelig verdi», som i notene inkluderer opptjent utbytte og renter.

Nevner

Tallet en andel deles på. Her brukes tre: fondets verdi (22 683 mrd.), summen av aksjefilen og summen av rentefilen. Samme beholdning får ulik prosent avhengig av nevner.

Konsentrasjon og Herfindahl-indeks (HHI)

HHI er summen av kvadrerte andeler. Den er 1 hvis alt ligger i ett selskap og nær 0 ved mange like beholdninger. 1/HHI er det «effektive antallet» like store beholdninger.

Eierandel og stemmeandel

Fondets andel av selskapets aksjer og stemmer («Ownership», «Voting»). Beregningsgrunnlaget er ikke dokumentert i filen; de er ulike i selskaper.

Valutakurv

NBIMs hovedmål for avkastning: en vektet kurv av valutaene i referanseindeksen. Avkastning i kroner avviker når kronekursen endrer seg.

Referanseindeks og relativ avkastning

Indeksen Finansdepartementet har fastsatt. Relativ avkastning er forskjellen mellom fondet og indeksen, i prosentpoeng.

Landtilordning

«Country» er NBIMs plassering av selskapet, «Incorporation Country» registreringslandet. Ingen av dem måler hvor inntektene kommer fra.

14. Metode og kilder

Datagrunnlaget er laget med kilde/beregn.py (Python 3, pandas, openpyxl) fra NBIMs uendrede filer. Aksje- og rentefil leses fra xlsx fordi CSV-en mangler verdier i «Incorporation Country»; CSV brukes som kontroll (samme rader og beløp). Eiendom og infrastruktur summeres per distinkt landtotal. Rapporttall er skrevet av fra den norske PDF-en med sidehenvisning i skriptet. Grafer og tabell på denne siden leser samme data/data.js, og en konsistenssjekk i kapittel 6 bekrefter at nettleserens aggregat er identisk med skriptets. Fullstendig beskrivelse: METODE.md.

Kilder: NBIM, «All investments» H1 2026 (eq/fi/re/ri_20260630, lastet ned 27.09.2026); NBIM, Halvårsrapport 2026 (norsk PDF, publisert 12.08.2026), tabell 1, 2, 4–9, note 5 og 9, balanse; NBIM, monthly-returns-h1-2026.xlsx. Innhold fra NBIM gjengis for ikke-kommersiell læring med NBIM som kilde.